Planen for dagen var et besøk på MBK, et gigantisk kjøpesenter hvor vi tidligere har handlet piquet-skjorter med stort hell.
Så etter en ikke en helt topp frokost, tuslet vi de 700 meterne bort til senteret.
MBKMange butikker, men utvalget er ganske likt
Visstnok er det rundt 2500 butikker i senteret. Det er også Bangkok’s eldste.
Mye rulletrapper og man kan lett gå seg vill her 😃.Det er butikker og små spisesteder over 7 etasjer.
Vi fikk handlet inn det vi skulle, pluss litt til 😄.
Lett slitne kom vi tilbake til hotellet, var godt fornøyde med dagens handel. Da fortjente vi en cowboy-strekk
Inger-Lise hadde lyst på sushi så via Google Maps fant vi to alternativer på andre siden av kanalen som hotellet ligger ved. Den første så ikke så lovende ut, den andre fant vi ikke. Så da har havnet vi på The Hungry Nerd like ved. Der ble spareribs på meg og fish ‘n chips på Inger-Lise. Min rett var helt utmerket, Inger-Lise’s var ikke helt som vi kjenner den retten.
Spareribs.
Etterpå fant en restaurant/kafe ved kanalkanten. Der hadde de bare store øl så vi tok en på deling. Men fikk et bord ved kanalkanten.
Kanalparet 😅🍺 Ikke det mest fasjonable stedet, men vi koste oss vi 😁.Serveringsjenta (usikker på om det var hen, han eller hun) fløy mellom bordene og lagde masse spillopper.
Etter dette bar det over broen over kanalen til hotellet, kort vei hjem 😀👍.
Vi hadde forhåndsbestilt flytaxi til kl. 8, den var tidlig ute men sjåføren hadde god tid forstod vi. Vi skulle ned to etasjer i ganske bratte trapper så vi hadde ingen hast med å komme oss ned til resepsjonen.
Gjorde opp for oss for det vi hadde tatt fra minibaren, sa ha det bra og kom oss ut på flyplassen.
Vi hadde god tid, hadde sjekket inn på forhånd via app så vi skulle bare innom bagasjedroppen. Trodde vi. Samme kø som de andre og i skranken så de ikke på boardingkortet som jeg møysommelig hadde lastet ned 😅. Bortkastet altså. Der var det pass som gjaldt, også på innlandsflygninger.
Vi tok av i rute og fikk til og med servert et varmt måltid på denne drøye en times flyvningen. Ikke dårlig.
Landet i rute, ut av flyet og inn i en buss.
Airbus 319, 19 år gammelt.
Det var en lang tur til ankomsthallen og bagasjeutleveringen. Og det tok sin tid før koffertene kom på båndet. Imens kunne kan følge på en ubemannet vaskemaskin som rullet rundt omkring i hallen der. Den fulgte med på folk og stoppet opp når det var nødvendig.
Morsom sak som puslet rundt i hallen der (den med blått lys) Vaskerobot med egen vilje 😄. Det var flere av dem i hallen.
Koffertene våre kom etter en god stund, det begynte å nærme seg en time etter landing. Vi skulle nå finne hvor vår forhåndsbestilte taxi var henne og vi måtte lete litt før vi fant stedet vi skulle henvende oss. Nye 20 minutters ventetid før vi omsider fikk satt oss i taxien.
En Airbus 380 inn for landing. Bildet er tatt 12:48 lokal tid. Vi er på vei ut av flyplassen.
Trafikken fløt greitt inn mot sentrum. Kjørte langs Skytrain-sporet en god del av veien. Det tok mange mange år å fullføre denne banen ut til flyplassen. Om den er en suksess vet jeg ikke, men vi kommer nok til å ta den når vi skal hjem. For effektiv er den i forhold til taxi.
Det begynte å bli kødannelse sånn brått. Vi tenkte ikke så mye over det, men da vi så folk strømme ut fra bygninger og ut på gaten, ante vi at det var et eller annet. Vi hadde ikke merket noe som helst, tenkte kanskje det var brannøvelse eller noe lignende.
Men så sa taxisjåføren at det hadde vært et jordskjelv.
Folk strømmet ut fra bygningene. Bildet er tatt 13:36.Det var ikke noe panikk. Noe bekymring kanskje. Fra 14:51.
Man kan se folk titte opp om det kommer noe fallende. Men det virket som det verste var over. Vi merket heller ikke etterskjelvene.
Vi brukte en time på de siste 900 meterne til hotellet. Det passerte noen sykebiler og politibiler forbi oss, mulig en trafikkulykke oppi alt dette.
Laaaangsom kø. Fra 14:45
Vi kom oss frem etter to timer og ti minutter. Normalt tar det 45 minutter. Men hun taxisjåføren var like bli og synes det var hyggelig å bli kjent med oss 😁. Morsom sagt. Selvom turen var forhåndsbetalt, fikk hun 100 baht for vannet vi fikk, god service og godt humør.
Vi ble ønsket velkommen på Hua Chang Heritage med en sedvanlige velkomstdrink som man aldri vet hva er for noe. Og denne var ihvertfall ubestemmelig og smakte rart. Tok den høflig med til rommet.
Damen som viste oss til rommet forklarte oss om fasilitetene på hotellet, frokosttider osv., men så kom info om at det er forventet nytt skjelv om ikke så lenge. Vi vil bli ringt opp, eventuelt måtte vi ta trappen ned til resepsjonen og gå ut på gaten hvis det begynte å riste igjen. Forøvrig var ikke WiFi og Internett tilgjengelig på hotellet. De drev og feilsøkte og det ville nok være opp snart. Sa hun. Vi har heldigvis vårt eget nett via telefonen, esim og ubegrenset data i 31 dager. Og det funket fortsatt 😄. Og funket bra på hele turen. Nuvel.
Vi satt og ventet på rommet, leste nyheter og informerte familie hjemme at alt er ok med oss. Og heldigvis, ingen nye skjelv kom.
Det ble en cowboy-strekk og gjorde oss klare for litt mat. Vi gikk ned i hagen for en sigarett og søkte på nettet etter spisesteder. Valget falt på Da Mamma, en italiensk med kort avstand for oss 😁.
Hagen med basseng og solstoler Ligger i en bakgate, ser hyggelig ut.
Fant frem via Google Maps, stedet ligger i en bakgate eller sidegate og kanskje ikke så mange der tenkte vi. Ikke så store stedet men det var kø. Vi ble stående en god stund før vi fikk bord. Men akkurat da hadde vi ingen alternativer, så vi smørte oss med tålmodighet 🫠.
Koselig sted når vi vel kom innenfor.
Vi bestilte oss skinke og melon som delt forrett og en pizza Capricosa også på deling. Det tok også lang tid før det ble servert, men godt var det når det fant sin vei til bordet 😀.
Vi fikk en grappa på huset som plaster på såret for at ting hadde tatt tid, det var en hyggelig gest synes nå vi 😀.
Stakkars de som må feilsøke her. Mulig er det et system oppi dette 😀.Sidegate fra hotellet, Da Mamma ligger borti der.
Vi fant tilbake til hotellet uten hjelp av Maps 😁.
En litt underlig dag er over. Vi har opplevd et dramatisk jordskjelv som vi ikke har merket, men mennesker vi har pratet med kjente ristingen godt. Vi har sittet litt og ventet på etterskjelvene som ikke kom med den styrken som var spådd. Hvis de i det hele tatt kom. Vi får lite informasjon fra det lokale (nyheter på thai, nei nei) , det meste kommer fra utenlandske medier. Og VG og Dagbladet konkurrere om click bate, kan ikke stole på alt der.
Vi tok en rask vurdering på morgenen om vi virkelig hadde lyst til å dra ut på Railay Beach og kjempe om plass i skyggen og bade i lunkent vann. Svaret ble nei, vi tar en rolig dag i Ao Nang ble vi enige om 🤝.
Vi begynte med litt pakking før vi gikk en tur ut i gatene.
Moped- og motorsykkel utleie. I bakgrunnen ligger hotellet vårt.
Det er enormt mange mopeder og scootere parkert langs gaten. Og det er like mange kjørende så man må passe på når man skal krysse gaten.
Mopeder så langt man kan se.
Vi trasket ut langs strandpromenaden og satte oss ned på The Last Fisherman Bar for lunsj m.m.
Ikke oss men ellers fin utsikt. Massaman yellow curry. Godt. Himmelen rett etter solnedgangen.
Utpå kvelden beveget vi oss ned til strandpromenaden og der var vi ikke alene 😄. Det ble litt masete, ikke på grunn av mye folk men alle disse innpiskerne som roper opp i ansiktet ditt om «happy hour». Og du får ikke gå 5 meter før neste kommer og roper. M.a.o masete! 🤨.
Så da endte vi likegodt på samme sted som dagen før, der var det stille og rolig 😁.
Det ble pizza og en thai kokosmelksuppe med kylling.
Nok et godt måltid 😄. Etter det var det hjem og pakke. Taxi er bestilt til morgenen tur til flyplassen. Full kontroll 😁.
Det er alltid spennende med nytt hotell og ikke minst, andre senger. Sengene har vært veldig bra så langt og var de heldigvis her også. Rommet er lyst og trivelig.
Litt rotete, men sånn blir det raskt 😄.
Første post på dagens gjøremål var å dra til immigrasjonskontoret i Krabi og få ordnet departurecard til Inger-Lise. Bestilte taxi tur-retur og dro avgårde ved 9:30 tiden. Turen tok 30 minutter i en godt avkjølt taxi, ganske behagelig.
Vi hadde forventet at det ville være kø ved skranken, men neida, det var ingen der 😁. En dame satt bak skranken og lurte på hva vi ønsket på noe dårlig engelsk. Vi begynte å forklare og da tok en mannlig offiser over og pratet som en foss. Han forklarte at vi ikke lenger trenger dette kortet så lenge vi har fylt ut og levert et stemplet og registrert ankomstkortet, hvilket vi gjorde på Koh Lipe. Han til og med lo av det hele, på flyplassen i Bangkok bruker de ikke disse kortene lenger sa han lattermildt. Vel vel, så bra. Vi forlot kontoret lettet selvom turen på sett og vis var unødvendig og 900 baht bortkastet. Taxien tok oss tilbake til hotellet hvor pakket sakene for strandliv.
Dagens badeutflukt ble til badestranden Railay Beach East. Enkleste adkomst er med longtail-båt. Kjøpte tur-retur billetter og så dro vi avgårde.
Ao Nang strand. Langgrunt og mye støy fra longtail-båtene.Ao Nang strand.
Det tok rundt 20 minutter til stranden. Ikke så mye folk, men lite plasser med skygge.
Railay Beach East Fin strand men litt langgrunt.
Vi fant en plass i skyggen etterhvert. Vi synes det blir for varmt å ligge i solen.
Det ble litt bading med bademadrassen og den var grei å ha. Det er ganske varmt i vannet også, mye på grunn av langgrunnen og lite bevegelse i sjøen.
Vi tok lunsj i Walking Street, ganske mye folk men vi fikk da plass.
De har «Walking Street» her også 😁.
Vi måtte flytte håndklærne etter lunsjen, det hadde blitt solrikt der vi lå. Men det var ledig på andre siden av treet.
Litt mere bading, men nå var vannet bli så varmt at man merket ikke forskjell når man vasset uti. Bestemte oss for å ta returen og ta noe forfriskende oppe i gaten der vi bor.
Etter dusj og hva vi håpet på, lett avkjøling på rommet så viste det seg at A/C ikke funket. Det stod Error i displayet. Prøvde litt av og på, nøkkelkort ut og inn, tok en slurk vin men ingenting hjalp. Og resepsjonen stengte kl. 18.
Vel vi får gå å spise middag og håpe det ordner seg selv 🤞. Det å sove uten A/C var ikke ønskelig.
I resepsjonen stod det et WhatsApp-nummer man kunne ringe. Som sagt så gjort men inget svar. Vi trasket ut i gaten og ble ringt opp på denne WhatsApp-greien. Fikk forklart problemet og hun skulle komme tilbake med en løsning. Hun ringte opp igjen etter kort tid og fortalte de kunne møte oss på hotellet kl. 21. Okey, da ble det 90 minutters ventetid på oss, hvilket innebar en ventepils på nærmeste bar.
Vi møtte opp til avtalt tid og en thaimann kom rett etter. Han ble med opp på rommet og var i dialog per telefon (WhatsApp) med en kyndig en i andre enden. Etter litt «feilsøking», tok han sikringen til A/C’en, ventet i 10 sekunder, slo på igjen og alt funket. Yippi.
Da ble det middag 😄. Inger-Lise fant et sted i første sidegate ovenfor hotellet. Koselig sted og der ble det en litt sen middag. Jeg tok en thairett som jeg ikke husker navnet på, Inger-Lise gikk for pad thai. Veldig godt begge deler.
Middag på Palm Tree restaurant
Etter det bar det opp på rommet igjen og et glass på balkongen mens rommet ble litt avkjølt. Godt å legge seg i litt kjøligere temperatur, 24 grader sånn cirka 😁.
Da var 9 døgn på Koh Lanta over. Det har vært flotte dager, bra vær og god mat. Skal ikke se bort ifra at vi kommer tilbake. Resorten Lanta Beach Resort har visstnok fortsatt litt problemer etter covid og stengt ned over halve resorten. Vi merket litt til det på rengjøringen, vedlikehold og på frokosten at det går på minimum, men likevel er vi godt fornøyde.
Ha det D15Stengt ned etter covid Tomt basseng i bakgrunnen
Vi bestilte taxi i resepsjonen, regnet å få en tuktuk men fikk en ordentlig taxi med aircondition. Behagelig 👌.
I Saladan, her bygges det noe nytt.
Vi var tidlig ute så det ble litt venting på innsjekking. Da ble det lunsj og forfriskning 😁.
Øl og pad thaiIkke så mye folk. Legg merke til stolene 🤭.
Innsjekk gikk bra, ny venting og vi kom oss avgårde i rute.
Farvel Saladan og Koh Lanta Litt vemodig men sånn er det alltid når man drar fra et sted. Et bra sted 👏😄Her forsvinner Koh Lanta bak oss i 30 knop.Nesten full båtEn stopp på Railay Beach East.
På Railay Beach East har det skjedd mye siden 2018. Ny lang brygge og haugevis av longtail-båter. Likevel, et ordnet kaos som thaiene er flinke til 😁. Før skjedde alt på vestsiden av Railay, nå skjer det meste av båttrafikken her på østsiden.
Neste stopp er Ao Nang pier. Der også er det lett kaos, men skipperen fikk klemt oss mellom to båter, ga gass og kom såpass opp på sandstranden så vi kom oss i land. Vi fikk ordnet en tuktuk, en pimpet en sådann, som fraktet oss til Ao Nang Inn hvor vi skal bo i 3 døgn.
Pimpet tuktuk
Sjekket inn på hotellet etter å ha gått opp en ganske bratt bakke. Slitsomt i varmen. Fikk slappet av litt i en luftavkjølt resepsjon før vi bar opp koffertene to etasjer, ingen heis. Men vi kom oss opp 😅.
Fint rom og nyoppusset 👍.
Utsikten fra vinduet.Utsikten fra balkongen
Vi tok en tur langs gatene i Ao Nang etterhvert. Varmt og mye folk. Mere hektisk nå enn i 2018/2019. Da feiret vi nyttår her.
Vi tok middagen på et sted vi var sist. Stedet har blitt større og fortsatt god mat. Vi var ikke kjempesultne, det ble fish ‘n chips og grillet fiskfillet, ukjent hva slags 😁.
Thailandia Bar & Restaurant
Etter dette fant vi en liten fortausbar med ledig plass.
Etter ni døgn skal vi bevege på oss igjen, nå litt nordover til Ao Nang. Der har vi vært en del ganger før. Det er litt mere liv og røre der så det blir en overgang fra stillheten på Long Beach. Selvom om vi hadde noen støyende tilårskommende svensker som naboer som gjerne hadde både vorspiel og nachspiel på terrassen, så var det stort sett stille 👏😁.
Turistsesongen er litt på hell, lite folk på stranden.
Long Beach, 3 kilometer lang.Nabobaren. Her ble flest lunsjer, noen middager og noen nightcaps.
Vi tok riktignok den siste lunsjen hos Thai Cat i en av «hyttene» 😁.
Thai Cat
Selvom det er siste dagen her og pakke koffertene dag, så ble det tid til sol og bad også. Vi skal ikke ut av bungalowen før 11 på avreisedagen, da har vi god tid før vi drar til å avslutte pakkingen 😁.
De fleste stedene her tar bare kontanter og vi fant ut vi kanskje kontantbeholdningen var litt liten. Da bestilte vi en tuktuk og dro til nærmeste ATM og det var hos SevenEleven 3 minutter unna med tuktuk’en. Fikk også handlet inn en pakke-vin til kvelden 🤭.
Ute på tuktuk-tur
De har faste priser på tuktuk-turene, denne kom på 200 baht eller rundt 70 NOK. Greit nok i varmen 😅.
Hver kveld mellom 18:30 og 18:35 (ved solnedgang) spiller sirissen opp til dans. De begynner alle samtidig og det varer i 10 – 12 minutter, så blir det brått stille igjen. Merkelig fenomen 🤫.
Oppholdets siste middag ble inntatt på nabobaren, Sayang Bar & Restaurant.
Vi gjorde det enkelt og valgte pizza og øl.
70-åringen venter spent på maten 😄. Eller ølen? 🤣.
Etter en god pizza, vi tok med en på takeaway også til nattmat, så ble det avskjed med gutta i baren. Det ble klemming og latter og en veldig hyggelig avskjed med gjengen. Morsomt 👌.
Litt mere pakking, terrassehygge, positiv skattemelding for undertegnede (Inger-Lise venter spent på sin) og da litt mere vin, tørnet vi inn for siste natt på Koh Lanta. Det har vært et flott opphold.