Så har daget kommet hvor vi skal forlate fastlandet og dra over til Koh Phi Phi. Vi har bestilt båtturen med tilhørende transport bort til piren.
Dette er inngangspartiet til hotellet, forøvrig. Ikke så veldig imponerende, men vi vet nå at dette var et helt ok sted og kan gjerne bo her igjen. Prisen er gunstig i forhold til hva vi fikk tilbake. Anbefales!
Jeg er fortsatt fasinert av strømnettet her nede. Bildet over til høyre og under til venstre, er strømforsyningen til hotellet. Det ser enda mere kaotisk ut i virkligheten. Men det funker!
Et pent par som venter på avreise til Phi Phi. En av de ansatte på hotellet ville være med også. Hyggelig kar, forøvrig.
På grunn av veldig lavvann måtte vi ta longtail-båter ut til fergen. Det ble et lite race utover som vi tapte dessverre. Valgte feil båt denne gangen :). Nuvel.
Her er fergen, Ao Nang Princess. Kofferter og ryggsekker ble losset ombord. Et par eldre mennesker hadde noen problemer med å komme ombord fra longtailen, men det gikk bra til slutt. Etter en kort stopp ved Railey Beach for å plukke opp en skokk med backpackers, bar det utover mot Phi Phi.
Passerte noen øyer som ikke er identifisert enda. De fleste er ubebodd, men det er sikkert dagsturer ut dit for å nyte fine strender.
Båten var rimelig full med folk og bagasje. Det var en fin overfart i det flotte været.
Over er østsiden av Phi Phi Don. Den andre øya, Phi Phi Lae, er ubebodd og ligger rett sør for Don. Deler av filmen The Beach ble spilt inn på Phi Phi Lae i en stille bukt med stranden Maya Beach. Det er idag selvfølgelig en turistattraksjon og visstnok ikke så stille lenger.
Vel fremme i den søndre bukten hvor Ton Sai stranden ligger.
En ivrig uniformskledd funksjonær (eller militær, vanskelig å se forskjell av og til) skulle hjelpe oss med å ta bilder og ordnet fælt med fotograferingen. Han beordret oss hit og dit for å få noen bra bilder. Koselig mottakelse det og resultatet ble bra.
Vi fikk sjekket inn på hotellet uten problemer. Dette er alltid litt spennende for alle oppholdene er forhåndsbetalt, heldigvis til en lav dollarkurs :).
Bassengområdet er stort med masse solsenger og parasoller. Rommet er ikke like stort, men det duger for oss. Det ligger i første etasje og har en liten balkong med trapp ut til hagen. Utsikten over bukten, som ligger på motsatt side av der vi ankom med fergen, er fantastisk. Dessverre er det veldig langgrunt her. Må vel gå en 300 meter før en har vann til livet. Men bassenget duger bra.
Veldig stort basseng, vannet holder vel rundt 27 grader. Når tsunamien skyllet innover øya her, så var den store fontenen i midten av bassenget helt under vann. Fontenen er vel innpå tre meter høy.
Utsikt fra rommet og hagen foran rommet. Ingenting å klage på der, nei.
Etter solnedgang beveget vi oss inn i landsbyen en tur. Masse salgsboder med mye rare varer til salgs, diverse barer og spisesteder. I og med at det ikke er internet-forbindelse på hotellet, så må vi lete etter dette andre steder. Det finnes mange såkalte internet-kafeer, men der er det ikke like enkelt å koble til egen pc. Men dette regner vi med vil løse seg etterhvert.
Det er et yrende liv med masse backpackere. Disse er gjerne i 20-årene, reiser på budsjett og er alltid på jakt etter billig spisesteder og rimelige barer. Så der de er, er det vanligvis billig. Ikke dermed sagt at maten er den beste.
Vi tok oss først en gin&tonic (thai gin) for å roe ned litt, fant deretter et spisested med mye folk. Greitt nok måltid.
Det satt to japanske par på nabobordet. Gutta hadde bestilt seg en flaske med whiskey og drakk jevnt og trutt. Vi satt der litt fasinert og ventet på at de snart skulle gå i bakken, men de holdt fasaden godt. De var fortsatt godt gående da vi forlot stedet, og da var flasken nesten tom :). Nuvel.
Vi tuslet til hotellet, tok et glass vin på balkongen og irriterte oss forbigående at vi ikke at funnet en internet-forbindelse. Det stod til og med i hotellbrosjyren at det skulle være internet på hotellet.
Vel vel. Bedre lykke på den fronten i morgen, vil jeg tro.