Onsdagen opprant og etter et kort hyttemøte, bestemte vi oss for å opprette en underavdeling av Nuvel Angels her på Koh Lanta og leie en motorsykkel (moped) for en dag. Som sagt så gjort, 350 baht for en dag er jo rimelig.
Vi fikk låne hjelmer også, Lise fikk en motorsykkel med sand i, den hadde kanskje vært med på en velt tidligere. Lise har visstnok erfaringer med det fra før.
Så vi stakk avgårde ved halvti tiden. Litt vinglete de første meterene, men det stabiliserte seg fort :).
Trafikken er ganske rolig her, det er mest mopeder og tuk-tuk’er. De fleste gjør ikke mere enn 40, de som kjører biler er flinke til å ta hensyn til de langsomtfarende. Utfordringen er å unngå de største hullene i veien.
Første stopp var The Old Town. Dette var tidligere “hovedstaden” på øya, men Saladan regnes vel nå som det.En ganske søvning landsby med et lite buddha-tempel i sentrum. Restauranter og boliger på påler ut i sjøen.
Det er vel ikke akkurat den store velstanden her, men folk klarer seg på et vis.
Deler av bebyggelsen ble rammet av tsunamien men er i det store og hele gjennoppbygget. Med varierende resultat. Mye søppel som ligger rundt omkring også. Det er tydelig at turismen ikke har nådd hit enda med sin fulle tyngde.
Men folkene var blide og imøtekommende. Smilte og lo til oss. Eller kanskje av oss 
Etter noen flere kilometer på landeveien kom vi til sjøsigøyner-landsbyen. Hvorfor de kalles sjøsigøynere (Sea gypsy) er vi ikke helt sikre på, men leter man på Google finner man sikkert et svar.
I denne landsbyen er det blitt bygd mye nytt, en 20 – 30 små boliger med samme form og fasong. Sikkert et tilbud til de som mistet huset sitt i tsunamien. Skolen er det vel den tidligere statsministeren som ordnet.
Flere bilder fra landsbyen.
Juledekorasjonen hang fortsatt oppe.
Medlem nr. 1 i Nuvel Angels ragger rundt i landsbyen. 100cc (?) og automatgir røsker fælt 😉
Utsikten fra lunsjrestauranten, navnene på øyene er ukjent.
Lunsjen var god, men stedet var ikke overfullt kan man si.
Vi stoppet ved en strandbar syd på øya for å få noe kaldt å drikke. Fikk tatt et bad også. Begge deler var herlig forfriskende.
Vi kjørte deretter opp til tettstedet Saladan helt nord på øya, for å gjøre noen innkjøp før vi satte nesen “hjem” til hytta. Det var en fin tur og vi merket at solen har tatt på utsatte steder som armer og ben. Men det går bra.
Kveldens middag spiste vi på en strandrestaurant hvor de hadde blant annet italiensk pizza. Den smakte utmerket. Vi stupte i seng etter en lang dag i sol og vind.