Så har dagen vi ikke ser frem til, kommet. Heldigvis har vi ordnet det slik at vi har hytta til klokken 15. Da blir det tid til litt bading, Lise får en time thai-massasje og Erling får skrevet ferdig bloggen 🙂
Vi gikk en liten runde på området med kameraet klart og knipset noen bilder med et litt kritisk blikk før vi gikk bort til strandrestauranten Thai Cat for en siste lunsj. Thai Cat er det stedet vi likte best og absolutt vil anbefale på det varmeste. God og rimelig mat fra en stor meny, rask, vennlig og god service. Og herlig utsikt over stranden og sjøen.
Alle hyttene så omtrent sånn ut, virker som det bare har vært lærlinger som jobbet. Vi hadde også en maurkoloni oppe i taket et sted. Gule, ganske store maur var på vei frem og tilbake i en konstant strøm. Men de plaget ikke oss, så vi lot de være i fred.
I bakgrunnen sees de gamle bungalowene, de brukes nå av de ansatte. Virket noe rotete der.
Det var veldig mye grønt på området, nesten for mye. Virker som det vokser vilt uten noe særlig stell. Ser ihvertfall sånn ut.
Denne vannpumpen stod 10 meter fra hytta vår, startet hvert annet minutt. Hørte den heldigvis ikke om natten. Ellers var det elektriske som vanlig i Thailand. Det funker, men ikke så elegant lagt opp.
Det var også en del visne planter blant alt det grønne. Bidrar til at området virker rotete og ikke blir vedlikeholdt.
Det ene bassengområdet var vel ikke akkurat trestjerners 🙂 Det andre, hovedbassenget (ikke avbildet her), var dog adskillelig bedre.
Vi følte det nesten som å være på en campingplass innemellom. Hvite, litt møkkete plastikkstoler, en gruppe mennesker rundt et lite bord og kaffe på termos med noe blankt ved siden av :). De satt der hver dag og koste seg tydeligvis. Stolene ble til og med «reservert» med håndklær allerede før frokost.
Men når vi kommer ned på stranden glemmer man fort disse bagatellene. Fin sand, ikke søppel og krystallklart vann.
Den lille jenta ble plassert ved bordet vårt for et bilde eller to.
Lise’s lunsj på Thai Cat, en tunfisksalat denne gangen. Erling avventet litt og endte opp med en god thaisuppe med kylling, sitrongress, løk og chilli.
Betjeningen var alltid imøtekommende, blide og effektive.
Dette var nok sjefen, han kunne en del svenske gloser, lærte seg noen norske også etterhvert. Veldig hyggelig kar, satte sitt preg på stedet med smil og latter.
En minivan hentet oss kvart på fire for turen opp til flyplassen, den tok drøyt to timer inkludert to små fergeturer. Flyet tok av litt over en time forsinket, grunnet en forsinkelse på vei ned til Thailand. Men vi klarte å fly inn en del av det tapte samt en litt kortere stopp i Sharjah en planlagt, så vi landet på Gardermoen bare 7 minutter etter rute, 04:47 norsk tid.
Vi har hatt 14 herlige dager her i området. Været har vært helt topp hele tiden. Bostedene har vært bra, selvom det siste stedet minnet mest om en campingplass med campinghytter. Turistene som bor her forsterker i grunnen bare inntrykket.
Ao Nang og Koh Lanta frister så absolutt til nye besøk og spesielt Koh Lanta. Phi Phi holder med et besøk synes vi. Men hadde vi bodd et annet sted, så hadde vi kanskje opplevet stedet annerledes.
Vi gruer oss til å komme hjem til snø og kulde, gærne politikere, finanskrise og tidlig mørke kvelder. Men vi gleder oss til å sitte i gode stoler. I fjorten dager nå, har vi sittet på harde trestoler overalt, stolputer har bare funnets unntaksvis. Maten her nede er veldig god, men vi gleder oss til en god biff med tilbehør. Også god, norsk kaffe. Den er ikke noe å skryte av her. Har tatt en kopp på 14 dager, Lise noen flere :). Knekkebrød, ost og kaviar står også på listen. Også gleder vi oss til å planlegge neste tur, hvor og når vet vi ikke, men har fått noen interessante tips her i området.
Dette bildet symboliserer på sett og vis slutten på ferien. Bordet er ryddet, regningen er betalt, det er på tide å gå.
Hei og hopp og takk for nå.
Lise og Erling