Turen til Koh Lipe

Vi var oppe rett før halv seks etter en dårlig natt for min del. Sov kanskje en time.
Vi hadde avtalt med han taxi-sjåføren som ordnet båtturen for oss at han skulle plukke oss opp klokken seks. Vi rakk en rask frokost før vi satte oss i taxien.
Flyavgangen var 07:40fra den gamle flyplassen, så vi burde ha godt med tid. Det var lite trafikk heldigvis. Da vi kom ut av sentrum og ut på motorveien, kommenterte jeg til Lise at de hadde jaggu SkyTrain til den gamle flyplassen også. Begynte å tenke litt på dette og synes det var rart i forhold til de Skytrain-kartene jeg hadde sett tidligere. Jeg er ikke akkurat lokalkjent i Bangkok så jeg sa ingenting. Men da jeg så en Airbus 330 komme inn for landing gikk det opp for meg at vi var på vei til feil flyplass. Sa dette til sjåføren og han ble sikkert litt blek i sitt brune ansikt.
Da vi snakket med han i går angående dette, sa vi at vi skulle til Trang og at flyet gikk fra den nasjonale flyplassen som altså er den gamle. Ja, det var ikke noe problem, alt var ok. Da vi rett etterpå spurte han hvor lang tid det tok, svarte han 40 minutter og det bruker man til den nye flyplassen viste det seg. Ikke alltid så lett å vite hva de forstår eller ikke forstår. De sier i hvertfall ikke ifra.
Nå var klokken 6:40 og vi tenkte at dette burde gå greit. Men det tok nesten et kvarter før vi var ute av flyplassområdet igjen. Da fikk han jaggu fart på bilen, godt det var motorvei hele veien. Vi ankom riktig flyplass fem over syv. Det ble en kort diskusjon om oppgjøret, han ville ha en del mer på grunn av lengre tur. Det ble avfeid kategorisk, men for å spare tid fikk han 200 baht (NOK 36) mer enn opprinnelig avtalt.

Så bar det gjennom sikkerhetskontroll for å komme inn på flyplassen, bort til innsjekkingsskranken og stilte oss i køen. Det var bare tre fire foran oss, men da vi bekreftende kunne svare på spørsmålet om vi skulle til Trang, ble ekspedert med en gang. Grunnet liten tid, måtte vi ta med koffertene selv og avlevere de ved flyet. Og bra var det. For nå var det gjennom sikkerhetskontrollen. Når vi pakket kofferter og bagger i går, tenkte vi ikke på dette med flasker, solkremer og sånt og maks 100 ml per beholder. Nei, vi skulle først og fremst på båttur, vi, skulle bare fly ned for å komme til båten.
Vel, vel. Sikkerhetsfolket fant selvfølgelig en vodkaflasken i sekken, solkremer i vesken, vann som Lise hadde tatt med fra hotellet osv. osv. Vi begynte å snakke i munnen på hverandre med unnskyldninger og bortforklaringer som selv en lystløgner hadde vært stolt av. Og undere av alle undere, det funket. Vi måtte bare legge sakene i kofferten så var det greit, til og med vannflaskene som Lise allerede hadde kastet kunne vi få med. Det droppet vi. Men det de ikke oppdaget var en nesten full tre-liter med rødvin som jeg hadde i sekken og godt var det. Tror ikke det er så mange i nyere tid som har kommet seg gjennom en sikkerhetskontroll med nærmere fem liter væske i bagasjen 🙂

Vi kom oss vel ombord i flyet, en MD-82 som bare var 1/3 fullt. Klokken var nå 7:20, syv minutter etterpå taxet vi avgårde og tok av fem minutter før rutetid. Så dette endte bra til slutt.

Turen til Trang tok en drøy time. Fikk ordnet og betalt for transport til kai og billett til båtturen. 850 baht pr. person (NOK 150) er vel greit. Ble først transportert til Trang sentrum, fikk tatt ut noe penger fra en minibank, noe som ikke finnes på Koh Lipe, og satt og ventet i to timer før minivan’en som skulle ta oss til kaien dukket opp.
Vi kjøpte oss to boksøl, fant en krakk i skyggen og ventet mens vi studerte livet rundt oss.

Togstasjonen i Trang

En krakk, litt vann og en boksøl forkorter ventetiden noe.

Etter en og en halv times kjøretur, ankom vi kaien. Der ble det mere venting, det var usikkert når båten kom. Alt avhenger av hvor mange som er ombord ble vi fortalt. Fant oss et sted i skyggen og ventet. Det var godt å kjenne den friske luften i motsetning til den stinne luften i Bangkok.

Bryggen utenfor Trang. Det er rundt 70 kilometer til Trang herfra.

Båten ankom nesten en time forsinket og det tok nesten en time til før vi var klare for ferden videre.

  Her ankommer endelig båten.

Tre og en halv time senere ankom vi Koh Lipe. Grei båttur med luftavkjølt kabin nede og mulighet for å sitte oppe. Båten gjorde 24 knop så det blåste friskt der oppe. Og solen tar skikkelig. Satt der oppe under en time og ble lett solbrent på armer og isse.

Koh lipe sett fra nord, vi skal bo på sør-vestsiden.

Her går det unna i 24 knop, målt på GPS.

Det finnes ingen kai på Koh Lipe, så vi ble overført til longtail-båter for frakt inn til hotellet.

Vi la til ved en lekter for så å bli overtført til longtail-båter.

Det er alltid spennende når man kommer til et nytt sted om det lever opp til forventningene. Førsteinntrykket var enormt, helt hvit sandstrand med lite mennesker på, krystallklart blågrønt vann, varmt og lett bris.

  “Bukten” vår, Sita Resort ligger til venstre på stranden, bak seilbåten med blått skrog..

Kritthvit sandstrand.

Klokken er nå kvart på fem, vi skulle vært her halv fire. Sånn kan det gå.

Vi hoppet i land, dvs. til vanns, båten kom ikke helt opp på stranden. Vannet var nesten lunket. Ivrig hotellfolk kom og bar pikpakket vårt opp i resepsjonen.

Bagasjebærere strømmet til, Sita Resort i bakgrunnen.

Respsjonsdamen passet på at alt gikk riktig for seg.

Innsjekk med en forfriskning og ble deretter fulgt til bungalowen vår.

Bungalowen.

Badekaret under åpen himmel.

Pent og rent, passe stort, dusj inne og privat badekar ute, en liten terrasse som vender mot svømmebassenget. Her kommer vi til å trives.

Bungalowen vår er den til høyre.

Åpnet med en “god ferie”-skål på terrassen, deretter første bad i svømmebassenget, en liten drink til også så ned å bade i sjøen. Varmt i luften, ganske varmt i sjøen. Det er nok bare to-tre graders forskjell så sent på dagen.

Ikke akkurat overbefolket denne stranden. Sanden er som mel eller lignende..

Mørket begynte å senke seg, solen går ned rundt halv syv. En dusj, en drink og ut for å spise middag. Valgte den andre vi passerte på stranden. Deilig å endelig kunne sette seg ned og nyte tilværelsen. Det ble en lang reise, men som det ser ut, absolutt verdt det.