Stod opp med solen, morgenkaffe og en røyk før vi sjekket ut. Så frokost.
Under frokosten smalt og knatret det plutselig noe veldig utenfor. Det var en kinaputtremse som hang fra en lang stang. Muligens en feiring av kinesisk nyttår. Ikke helt sikker. Men det smalt og knatret fra resorter og båter rundt omkring.
Vi kom oss nå igjennom frokosten uten mere dramatikk.
Oppmøte og avgang kl. 08:30. Longtail ut til speedbåten. Vi betaler 50 baht per person, ca. 9 kroner. Så det er nok her taxisjåførene tjener pengene til sitt daglige brød.
Ha det bra, Sita Resort. Det har vært hyggelig.
På veien ut til båten passerte vi en av forsyningsbåtene, alle varene blir lastet over i longtailene og fraktet inn til stranden. Så blir det båret eller trillet til mottager soom er barer, restauranter, hoteller og resorter.
Vi kom oss vel ombord, båten var nesten full allerede. Båten er 42 fot har plass til rundt 35 passasjerer, har tre Honda utenbords firetaktere på 225 hesterkrefter hver seg. Vi fikk plass helt akter, det viste seg etterhvert å være et bra sted å sitte.
Avgang og ankomst-lekteren på Koh Lipe.
Vi kom oss avgårde etterhvert, noen hadde glemt igjen mobiltelefonen på hotellet sitt så det ble en liten forsinkelse. Men det ordnet seg..
Det sjøet ganske bra til å begynne med, da var det godt å sitte der vi satt, merket ikke så mye til slåingen. Skipperen ville tydeligvis holde ruten fremfor at passasjerene hadde det komfortabelt. Så det slo en god del de første førti minuttene, farten lå på jevnt 30 knop.
Men det roet seg noe og det ble mere komfortabelt. Farten økte til 35 knop.
Vi hadde to korte stopp på vei oppover, på Koh Mook og Koh Ngai. Dette er to steder vi vurderte å besøke et eller flere døgn, men vi er glad vi ikke gjorde det. Veldig pent og idyllisk, men sikkert utrolig stille.
Stranden på Koh Mook, var ikke så mye mere der etter hva vi kunne se.
Når vi nærmet oss Koh Lanta, regnet jeg med at vi skulle gå på vestsiden av øya grunnet inngangen fra østsiden er gjennom en sjøkanal som jeg trodde var for grunn for båter å gå opp. Feil. Ved begynnelsen av kanalen slakket skipperen av på farten og da trodde jeg at det ble 5 knop de siste kilometerene. Feil. Etter og passert noen få bygninger på kanalbredden var det full gass igjen. 35 knop (ca. 65 km/t for landkrabber) gjennom slake svinger på kanalen, dette var heftig. Hastigheten ble målt med gps for den som lurer. Og skipperen likte seg tydeligvis, en kar på rundt 25 år.
Herlig avslutnng på båtturen. Gleder oss nå veldig til båtsesongen. Her er en kort videosnutt som kan gi et lite inntrykk av den turen.
Synd jeg startet litt sent med videoen, de krappeste svingene kom først. En herlig opplevelse for oss båtfolk. I Norge hadde en slik kanal vært hastighetsbegrenset med 5 knop. Det blir ikke helt det samme :).
Passerte aktenfor bilfergen til Koh Lanta på tredve meters avstand, uten å slakke av på gassen. Hadde ikke vært så populært i Oslofjorden vil jeg tro 🙂
Ankom Saladan, Koh Lanta femten minutter etter rute ikke ille det her nede 🙂
Kom oss i land på bryggen og ble møtt av en herskare med tuk-tuk førere og andre bilførere som skulle ta oss til dit vi skulle. Litt masete, men sånn er det bare. Alle vil ha en del av kaken. Mange av resortene har egen transport, men vi så ikke Lanta Resort’s sin. Da ble det den første bilføreren, upraktisk med litt bagasje og tuk-tuk. Han skulle ha 200 baht for turen, greit nok.
Sjekket inn, betalte andre halvdel av beløpet for oppholdet og ble kjørt ned til bungalowen. Vet ikke hva jeg skal kalle denne bilen, men det funker.
Bungalowen var som forventet, stor med fint bad, dobbelseng, tv og luftavkjøling. Det er vel drøyt hundre meter ned til stranden. Så dette er utmerket.
Ned på stranden for avkjøling, en velkomstdrink og lunsj. Badet var forfriskende, det er litt kjøligere i vannet her enn på Koh Lipe. Holder vel rundt 25 grader. Nuvel.
Vi havnet etterhvert på fjorårets stamsted, Thai Cat. Stort sett de samme folkene der og sjefen var der også. Han er en hyggelig kar og kan en del svensk og norsk. God mat og rask service. Sjefen klagde over mindre turister i år enn i fjor. Vi synes at det var flere mennesker på stranden nå enn i fjor, men det er et par nye restauranter og barer her nå, så han merker nok konkurransen.
Deretter bar det videre med en Mai Thai i siktet. Valget falt på Funky Fish, en artig rustikk bar og restaurant. De har utvidet veldig i forhold til i fjor. God Mai Thai.Ikke fullt så god Long Island Iced Tea, men absolutt valuta for pengene hvis man tenker på prosenten :).
Så ble det bugalow og en pils på terrassen. Det er varmt her, 32 grader ved seks-tiden. Men lett vind gjør det behagelig, vi begynner også å bli vant til varmen.
Så ble det middag langs stranden og en relativ tidlig kveld på oss.
Det er godt å være tilbake på Koh Lanta. Stranden er veldig bra, ikke så finkornet som på Koh Lipe, men helt uten steiner. Og det blir fort dypt. Tyve meter ut og man kan ikke stå på bunn lenger. Perfekt. Dette blir bra 🙂
Lengter virkelig tilbake til Thailand!
Det ser så utrolig flott ut. Kos dere masse.
Det er så artig og se på bloggen deres.
Tove 🙂