Dagene på Koh Lanta

Rutinene kommer fort nå man er på samme sted i flere dager. Vi har ikke hatt noen planer om å dra på noen utflukter denne gangen, varmen gjør at det fort kan bli slitsomt.
Men vi koser oss på stranden, både i solen og i skyggen. Lunsjene blir litt lengere for hver dag som går. Ikke for det, vi har droppet lunsjen to dager også, vi var rett og slett ikke sultne.

Funky Fish, en koselig restaurant og strandbar. De fleste av lunsjene ble inntatt her.

En av kveldene var vi tidlig ute for se på solnedgangen over et glass rødvin.

Det ble en fin solnedgang.

u

Rett etter at solen har gått ned, spiller sirrissene opp til en vanvittig konsert. Det er utrolig hvor mye lyd disse insektene klarer å lage. Etter noen minutter stilner det av noe og går over til den mere normale nattelyden her nede.

En av kveldene møtte vi et svenkt par som vi bli kjent med ifjor, Eva og Mads. Det var de som tipset oss om Koh Lipe. Og det er vi takknemlige for. De var sammen med et annet svenskt par, Mia og Niklas, som vi senere hadde en hyggelig lørdagskveld sammen med. Eva og Mads dro videre til Phuket på fredagen (eller var det lørdagen).

Vi prøvde oss også på en “bucket” en av kveldene. Man kan få Long Island Iced Tea, Mai Thai, Pina Colada m.m. servert som “bucket”, vi valgte Pina Colada. Mengden tilsvarer 8 drinker, styrken tilsvarer  ca. 4. Så det er ikke så voldsomt. Men godt var det.

Her er bøtta på plass. Med fire sugerør til og med.

Det var litt kluss med bestillingen, så det kom en Zombie også. Den ligner på Mai Thai både i smak og utseendet. God den også. Pina Colada er jo godt, men en bøtte ble kanskje litt i overkant 😄.

Funky Fish Bar, personen i gult der er kledd som en jente, men vi mener bestemt at det er han ikke. Det jobber en del av disse Ladyboys på restaurantene her nede, ikke bare på Koh Lanta men ellers også. De er allment akseptert her og ingen reiser et øyebryn når de møter en av dem.

En bøtte hjelper litt på romantikken også. Det var en italiener som tok bildet og da henger det hele sammen :).

Det som overrasker oss litt, er hvordan det varierer med antall mennesker på dagen og kvelden. Den ene dagen er det lite mennesker på stranden men mange ute om kvelden. Neste dag er det nesten tomt overalt. Det er riktignok mange barnefamilier her og de har nok en litt annen døgnrytme enn oss, men bildet under er tatt litt etter ni om kvelden og vi var de eneste gjestene på restauranten. Kvelden etter var det nesten fullt der på samme tid.

God mat var det uansett hvor mange som er der.

Blid gutt på vei hjem. Vannet er om kvelden var like varmt som i luften.

Lanta Resort er et fint anlegg selvom ikke alt er perfekt her. Men de er flinke til å holde anlegget vedlike, både planter og grøntområder blir frisert og vannet daglig. Oppe ved hotelldelen har de noe flotte blomsterbusker blant annet.

Og blomsterpiken ville selvfølgelig ha med denne hjem.

Thaimaten er god, noe er sterkt og noe er helt normalt. Men man blir fort sulten igjen etter en thairett. Det er ikke noe problem for overalt er det et sted hvor man kan få kjøpt noe å spise. Og det gjelder ikke bare i turiststrøk.

En av dagene prøvde vi oss på en litt sterkere rett. Riktignok bare nevnt som “spicy” i menyen, men det pleier å være ok. Vi har prøvd det før.

Lise tok en Tom Yum suppe, jeg en risrett. Og det var sterkt, det er det ingen tvil om.Ville nok sagt “Vely Spicy” på menyen. Men det er godt også da. Etterhvert. Smaksløkene blir nok litt bedøvet. Men for å være litt ufin så merket man at man hadde spist sterk mat ved neste toalettbesøk. Men chilli er sunt. Masse antioksydanter.

Etter den sterke maten er det godt med noe søtt å drikke. Da ble det en cocktail på Funky Fish. En av bartendere viste oss stolt denne flasken.

Det er kanskje ikke så lett å se hva det er, men det er altså en slange som har halen til en skorpion i munnen. Hvordan man har klart å få det til vet ikke jeg, men karen var tydelig stolt av den.

På torsdag kveld var vi inne i Saladan igjen. Skulle få booket flybillett til Bangkok og hotell på Ao Nang og i Bangkok.

Saladan er opprinnelig en liten fiskelandsby som har vokst i takt med turismen. Det er i hovedsak bare en gate med noen få stikkgater. Alt dreier seg om turismen og å få solgt varene sine. Så det kan bli litt masete å gå her. De som er verst er faktisk tuk-tuk sjåførene. Og de er det mange av.
Vi begynte med flyturen fra Krabi til Bangkok. Trodde det var fire selskaper på den rruten, men det viste seg at det bare var to. Og prisen deretter. Men vi fikk nå ordnet billetter med Thai Air, drøye 900,- NOK per person. Synes det var dyrt, men hadde ingen andre alternativer så vi slo til. Vi kunne tatt tog og buss men det tar lang tid og vi må innom Bangkok for å hente jakke og bukse hos skredderen pluss noe gjenglemte greier på hotellet. Vi fikk et plaster på såret når vi så at vi skulle fly på businessclass, da var det kanskje ikke så ille.

Jeg hadde heldigvis sjekket prisene på hotellene før vi dro inn til Saladan, så jeg hadde en viss formening om hva vi skulle betale. Er kjekt å ha med en PC innemellom gitt. Så det tilbudet vi fikk fra reisebyrået ble prompt avslått, dette kan vi gjøre bedre selv.

En av masekoppene som fikk mulighet til å frakte oss hjem. De er hyggelig nok, for all del, de vil jo ha en del av kaken de også. Er nok ikke så lett for alle å finne jobb i Thailand. Det koster 100 baht, ca. 19 kroner, denne turen på rundt 5 kilometer. Denne tuk-tuk’en hadde vel en toppfart på 30 km/t i fjerde gir (!). Driftskostnadene er nok ikke store, så en fire – fem sånne turer om kvelden så går det nok rundt.

Vel hjemme på rommet fikk vi bestilt hotell både på Ao Nang og i Bangkok. På Ao Nang ble det Phra Nang Inn som vi bodde på ifjor. Agoda.com hadde 25% rabatt på et deluxe-rom der så vi slo til. Så det endte opp med i overkant av 200,- NOK billigere per natt en det vi fikk tilbud om i Saladan.
Vi valgte samme hotell i Bangkok, Narai Hotel, som vi bodde på i starten av ferien. Sparte også der noen hundrelapper. Så det er ingen ulempe å ha med seg PC’en på tur og gjøre ting selv. Så det så.

I morgen tidlig, mandag, drar vi videre til Ao Nang. Der skal vi møte Geir med flere. Og kanskje det svenske paret Mia og Niklas som vi møtte her på Koh Lanta. Det gleder vi oss veldig til. Og kanskje gjensyn med Phranang-stranden og Koh Poda, to meget bra strender. Det er også litt mere liv og røre der, så det blir en artig og fin avslutning på en topp ferie.

Her er noen flere bilder av solnedganger på Koh Lanta.

Ao nang neste 🙂