Etter litt ventetid med vin og blogging, gikk vi mot gate’n. Hadde ikke regnet med nok en passkontroll, men det gikk ganske raskt så det ble ikke noe stress.
Fikk til og med foretatt et hastekjøp av badeshorts til undertegnede, tok sjansen på at den passet. Så var det ny securitysjekk, denne gang med sånn ny kroppsscanner. Ingen anmerkninger så da ble vel kroppen godkjent 
.
Her kjempen som hadde gleden av å ha oss ombord, en Boeing 747-400 fra China Airlines.
Mange passasjerer men med to innganger gikk det veldig greit å komme seg ombord. Greie seter med nok benplass, men ingen personlig underholdningssenter. Kjedelig.
Vel avgårde i rute og vi fikk beskjed fra piloten på overraskende dårlig engelsk, at vi ville lande i Bangkok 06:00, dvs rundt 30 minutter før ruten. Passer oss vedlig bra for vi har bare tid av veien før neste avgang til Krabi. Flyturen ellers er som flyturer til vanlig.
Utsikt fra setet, rett ved kjøkkenet.
Matservering, rødvin, dårlig film, frokost, rødvin og ankomst. Fikk til og med sovet litt og det er uvanlig.
En av passasjerene ombord.
Piloten holdt nesten hva han lovet, 06:08 landet vi. Tok litt tid å komme seg av flyet, bare en utgang ble benyttet, men vi følte vi hadde god tid. Men det var langt til immigrasjonskontrollen.
Heldvigvis var det ikke xå lange køer. Jeg tok selvfølgelig den tregeste, men Lise kom igjennom raskere og fikk hentet koffertene. Så var det å traske til neste innsjekk.
Flyplassen i Bangkok er enorm med store avstander mellom ditt og datt, så sånne ting tar tid. Men vi fikk nå sjekket inn 45 minutter før avgang, dette går på skinner.
En Thai Airbus 300-600 tok oss til Krabi på en time.
Vel fremme på flyplassen var det bare å finne en grei måte å komme oss ned til Saladan, Koh Lanta på, og da helst før båten kaster loss klokken 13. Etter litt frem og tilbake og noen forhandlinger, ble vi satt på en buss for transport inn til Krabi for å ta taxi videre til Saladan.
Vi hadde litt liten tid så alt gikk fort for seg. Vi betalte for taxi pluss speedbåt uten å få kvittering, sånt var det ikke tid til . Vi måtte bare stole på taxi-sjåføren.
Vel fremme i Saladan ble våre bekymringer gjort til skamme. Stort sett kan man stole på thai’er. Alt ordnet seg og båten skulle gå en halv time senere en planlagt, så da fikk vi tid til en matbit og noe forfriskende. Pluss at jeg endelig fikk skiftet til sommerklær.
Turen nedover var gikk som den skulle i rundt 30 knop. 4 x 225 hk satt bak på hekken, så det var nok av hester der.
Vi hadde fire planlagte stopp på veien for avmønstring/påmønstring. På den ene stedet bakket skipper’n båten for langt inn mot stranden og ble stående fast. Det ble prøvd noen triks, men det endte med at vi alle måtte gå av båten og vasse i land, da løsnet fartøyet. Vel vel, ble da tid til en liten sigarett .
Og for de som skal til Koh Lanta snart, her er et bilde av Lanta Sand (ved tårnet, mener jeg det er) sett fra sjøen. Gleder oss veldig til det.
Der ska vi bo, Bundhaya Resort
Ankomsthallen på Koh Lipe, en lekter
Her ordnes båtplass med longtail-båt inn til stranden.
Ombordstiging og transfer.
Speedbåten som fraktet oss ned.
Bundhaya Resort hvor vi skal bo i 5 døgn.
Vi ankom Koh Lipe halv seks, fikk sjekket inn på resorten og etablert oss i bungalowen. Helt okey, 75m å gå til stranden, A/C, innedusj og utedusj, tv, og en stor dobbeltseng.
Første gjøremål ble å skifte til badetøy og ta et bad. Den tidligere hasteinnkjøpte badeshorts viste seg å være for liten så da fikk en av de andre medbragte shortsene duge. Solen var akkurat på vei ned når vi vasset uti. Faktisk varmere i vannet enn i luften, dvs. rundt 29 grader. Så om det ikke akkurat var forfriskende, så var det utrolig herlig endelig få nyte ferielivet. I solnedgangen.
Middagen ble inntatt på en av strandrestaurantene, Tom Yam suppe selvfølgelig også noen friterte reker. Utmerket måltid selvom servicen var i overkant treg.
Vi stupte i seng litt før halv elleve, vel, stupte er ikke riktig utrykk for disse madrassene er utrolig harde. Nærmest som polstrede treplater å regne. Men sovne det gjorde vi. Ikke så rart kanskje etter over 29 timer på reisefot.
Godnatt!