Idag hadde vi bestemt oss for å ta en utflukt til Sunrise Beach, stranden på nordøstsiden av øya. Så etter en tidlig frokost ga vi oss avgårde.
Frokostsalen
Det ikke lange biten egentlig, men det er varmt og fuktig så vi holdt et moderat tempo. Det er litt andre forhold på nordsiden, mere lokale innbyggere som driver med sitt hverdagsliv, men det bygges her også.
Mulig den lokale skolebussen. Det var ihvertfall rundt åtte barn på denne mopeden.
En veldig rustikk bar som faktisk var åpen klokken 9. Vi var ikke innom der 🙂
Vi tok en snarvei ned til stranden gjennom et boligstrøk, og så en litt annen side av Koh Lipe.
En viss form for kildesortering er det her.
Etter en halvtimes gange var vi på stranden. Fin strand så langt man kunne se og det er ikke langgrunt her. Samme sanden som på stranden “vår”, finkornet, nærmest som mel.
Sunrise Beach sett mot nord.
Og mot syd.
Etter en forfriskende Singha, fant vi oss en plass for sol og bad, det var jo enkelt. Stranden er nesten folketom. Lise tok en vandretur nordover stranden for befaring. Hun fant en liten idyllisk restaurant hvor vi kunne ta lunsj med mer. Som sagt så gjort.
Sånn så den fra utsiden.
Og så det fra innsiden.
Menyen viste seg å være spanskinspirert så da plukket vi litt av hvert fra tapasmenyen. Reker, tomater med tunfisk og callimares.
Smakte utmerket.
Etter mere sol og bad pluss noen Singha’s, bega vi oss på hjemveien. Fikk et tips om en sti som skulle lede til The Walking Street, men vi gikk nok for langt til høyre så vi bommet litt der. Gikk gjennom diverse boligstrøk, mulig det var de lokale øyboerne som levde der eller de som jobber på restauranter, barer og andre servicetjenester. Hotellarbeiderne har stort sett losji på hotellene og resortene.
Her er bading/dusjing av barna. Bademor snudde seg til oss og smilte mens hun sa Sunday. Ikke hverdagskost dette altså. Barna smilte og vinket.
Vannet ble hentet opp fra brønnen, ca. 6 – 7 meter dyp.
Vi var nok litt på avveie men fikk rettet oss til etterhvert. Koh Lipe er ikke store øya men de har et resirkuleringsanlegg faktisk. Luktet ikke så godt rundt der men det jobbet ihvertfall folk der.
Naboen til resirkuleringen var et sted for stell og pleie av negler. Nuvel.
Her er en brøkdel av lasset. Dette er vel en liten del av den daglig søppelmengden som produseres på øya.
Antagelig et flunkende nytt fabrikkanlegg for mottak av resirkulerbart materialer. Tror ikke det var i bruk enda.
Veien gikk videre med riktig retning. På veien passerte vi flere bosetninger men denne var den merkeligste.
Det er mulig at de som kjører longtail-båtene bor her for det var lite eller ingen barn her. Vel vel, 5 minutter unna her ligger stranden som vi endelig fant. Hadde gått en liten omvei på en times tid, men da fikk sett litt annet av øya også.
Det ble ikke overraskende nok en øl på første vannhull som vi fant på stranden. Og en svømmetur. Aldeles utmerket.
Han bartypen var ikke den mest lystige fyren på øya så vi tuslet bortover stranden etter en øl. Kunne godt tenkt oss en til så vi styrte inn mot vannhullet ved siden av resorten vår, der er det hyggelige folk som jobber og godt drikke har de også. Som sagt så gjort.
Middagen ble fortært på resorten. Den var helt på gjennomsnittet. Etter en liten drink på terrassen, var det natta.