Denne dagen ble det fri fra stranden. Vi tok heller en tur til båthavnen som ligger rundt 2 kilometer unna. Tanken var å ta et par vannepauser på veien, det var tross alt 32 grader i skyggen.
Her er et bilde fra den andre siden av hotellet, rommet vårt er altså på toppen av bygningen mellom de to trærne 🙂
Vi gikk bortover restaurantgaten på vei mot første vannhull. Rimelig folketomt selvom klokken har passert 12 og en skulle tro det var lunsjtid. Men varmen gjør nok sitt.
I enden av denne gaten ligger en typisk spansk tapasbar. Det ble første stopp. Vi er omtrent halvveis nå så det passer bra.
Det er alltid hyggelig å spasere i en båthavn eller yacht-havn som noen vil kalle det. Mye fine båter her om enn ikke de største jeg har sett.
Her ligger størrelsen på opptil 70 fot, med hovedvekt på båter mellom 40 og 50 fot. Mange engelskeide, noen franske og en og annen spanskeid.
Så en Windy 32 fot her, men den forsvant litt i mengden så jeg glemte å ta bilde av den. Var til salgs forøvrig.
Det er lite med flytebrygger her, båtene ligger stort sett med akterenden mot land. Sikkert veldig praktisk for eierne som da enkelt kan stable ombord det de trenger av mat og drikke. Vi registrerte at det var vaskehjelp i mange av båtene, antagelig en tjeneste man kan bestille. Behagelig tiltak.
Vi gikk rundt hele bukten og tittet på båter og folk og endte opp på nok et vannhull.
Etter litt væskepåfyll, bar det samme ruten tilbake. Tempoet er lavt i og med det er 33 grader i skyggen.
Oppdaget at det var noen flytebrygger på den siden vi nå befant oss.
Vi tok som sagt samme rute tilbake, uten stopp før vi kom til “gaten” hvor hotellet ligger. Satte oss ned på Neptuno og tok en cheeseburger med øl til. Smakte utmerket.
Så bar det opp på rommet og en god ettermiddagshvil.
Denne kvelden hadde vi ingen planer for hvilken restaurant vi skulle prøve, så dette tok vi på sparket. Havnet på Casa Blanca, en restaurant som server mat fra middelhavet. Internasjonalt med andre ord.
Det ble kyllingbryst på Lise, wienersnitsel på meg. God mat, bra service. Kelner Julio var språkmektig og pratet litt norsk 🙂 . Inviterte oss til Puerto Rica på Gran Canaria og baren/restauranten La Bolera. Der jobbet han fra oktober og over vinteren. Ikke så dum idé kanskje.
Tuslet opp på Dugan’s etterpå for en nightcap.
Den beste Mojito’s i Cala d’Or så langt. Tror ikke vi finner noen bedre. Men det er litt moro å jakte, da 🙂 .
Kvelden ble avsluttet til en grei tid rundt midnatt.