Vi hadde fått satt vekkeklokken på telefonen riktig denne gangen og var oppe kvart på syv. Som backup-løsning hadde vi bestilt telefonvekking også 
. Begge løsningene fungerte.
Storparten av pakkingen var unnagjort så vi hadde god tid. En dusj, frokost og utsjekk fra hotellet var unnagjort før åtte. Heldigvis ordnet hotellet med kofferttransport bort til bryggen. Det å dra koffertene over sandstranden var ikke noe særlig, det erfarte vi ved ankomst.
Vi fikk sjekket inn på båttransporten og måtte bare vent til litt før ni før det skjedde noe mer.
Mye båter som ligger langs stranden på morgenen.
Speedboat etter speedboat blir lastet med kofferter og folk og drar av gårde til forskjellige destinasjoner.
Kinesere utmerket seg med gruppebilde og alle skulle ha et på sin egen telefon. Så dette tok en stund.
Rundt kvart på ni begynte det å skje noe. Det viste seg at de hadde overbooket båten, så fem eller seks personer måtte flyttes over til en annen båt. Heldigvis for oss var det båt med ledig plass som skulle direkte til Koh Lanta, så da kom vi oss ombord der. Men først måtte vi få ut kofferten av den ene båten og det tok litt tid. Så var det å slepe koffertene langs stranden de to hundre meterne bort til den andre. Men det gikk seg til.
Dessverre fikk vi ikke plass bakerst i båten, men rett bak skipperen. Hvis det ble litt bølger, var det den verste plassen å sitte. Vel vel, vi krysset fingrene og håpet på det beste.
Det hjalp dessverre ikke. Etter et kvarter underveis, møtte vi bølgene i åpent farvann. Disse båtene er ikke noen gode sjøbåter og tar bølgene dårlig. I kombinasjon med at skipperen rett og slett gir blanke i passasjerenes ved og vel med det at han skal fortest mulig frem, så ble dette en svært ubehagelig tur. Vi ble filleristet i rotete sjø og gamle dønninger i over to timer, med konstant jaging av motorene ( 3 x 250hk) for å holde maksimal fart som var rundt 30 knop, minimum 25. Flere ble sjøsyke og spydde i poser og spann. Bølgehøyden var på under halvmeteren, men båtene håndterer dette som sagt dårlig. Når vi endelig kom i ly av Koh Lanta, fikk vi et kvarter med smult vann og 35 knop. Det var helt ok . Men vi vill nok vurdere alternativer til speedboat neste gang det er aktuelt.
Her er “superbåten”.
Det var fint å se Saladan og Koh Lanta igjen. Vi var her første gang i 2005 og lite har endret seg.
Vi fikk enkelt tak i en tuk tuk etter å ha betalt 10 baht i turistskatt eller hva det var. Turen til Lanta Resort tok 15 minutter, nå med moderat hastighet og vind i håret (for Lises del).
Vi har booket bungalow her, de ligger nærmere stranden enn leilighetene. Vi har bodd her en gang tidligere og var godt fornøyd med den løsningen.
Koselig bungalow og 100 meter til stranden.
Vi var klare for lunsj og satte oss ned hos Thai Cat hvor vi har spist mye godt tidligere.
Thai-mat og Singha øl, det gjør godt etter en slitsom båttur.
Sånn cirka turister
Etter lunsj ble det sol og bad i noen timer. Det snek seg inn noen skyer etter hvert, men det ble ikke noe regn.
Temperaturen var på rundt 30, sjøtemperaturen antar jeg lå på 26.
Etter noen timer i bungalowen bar det ned til stranden igjen for middag.
De har gjort klart for julen og julefeiringen på resorten.
Svinghuske II
Det er mørkt rundt halv syv og da tennes lysene på strandbarer og restauranter.
Vi valgte igjen Thai Cat for middagen. Det var en del mennesker der men vi fikk greit et bord.
De kom raskt med et hjelpemiddel for å få lest menyen. Finn løsning for oss litt eldre .
Vi koste oss med nok et godt måltid og litt godt å drikke. Dro tilbake til hytta etter dette og tok en tidlig kveld. Heldigvis funker aircondition bra også her.