Andre og tredje etappe

Ventetiden gikk ganske fort, godt hjulpet av et glass øl. Eller to 😄.

Bangkok flyplass er stor, mye folk selv tidlig på morgenen men visste vi hvor vår gate var og satt bare 3 minutters gange fra den. Så uten noe stress kom vi oss ombord i Dreamliner’n og tok av i rute.

Turen sydover (2 timer) gikk greit unna, vi fikk til og med et varmt måltid på veien.

Etter en ganske hard landing, det føltes ihvertfall sånn, så steg spenningen litt. Vi visste vi skulle bytte terminal og at det var shuttlebusser mellom terminalene. Vi hadde bare en time til rådighet før neste avgang. Og i tillegg skulle vi gjennom immigrasjonskontrollen som normalt tar noe tid.

Vi ble guidet i retning bussene og det var selvsagt et stykke å gå. Men vi kom oss over til den andre terminalen og begynte å lete etter immigrasjonskontrollen og vår gate. Ble henvist til en immigrasjonskontroll og det var lite kø heldigvis. Jeg gikk først og fikk stempel (!) i passet. Inger-Lise gikk til en annen betjent og hun var våken og spurte etter bagasjen vår. Etter noe forklaringer og litt frem og tilbake, så viste det seg at vi var ved feil immigrasjonskontroll. Vi ble  henvist til en annen immigrasjonskontroll. Den for dem skal fly videre innlands i Malaysia. Opp en trapp, bortover et stykke, ned en trapp og vi fant kontrollen. Det gikk greit, men nå begynte vi å få dårlig tid.  Det var selvfølgelig et stykke til gaten men vi kom frem i tide uten å å få kjeft og med grei puls og åndedrett 😅. Vi var de nest siste som kom ombord.

Dette hoppet var «bare» på 50 minutter men likevel fikk vi en flaske vann og peanøtter på veien.

Så etter nok en hard landing var vi endelig fremme i Langkawi. Når vi gikk ned flytrappen slo varmen og luftfuktigheten mot oss, 34 grader og sikkert 90% luftfuktighet.

Siste spenningen var rundt koffertene 🤔. Hadde de vært med de samme flyene som eierne? Og ja, de dukket opp som en av de første koffertene på bagasjebåndet og nesten sammen. Herlig!

Vi hadde booket taxi på forhånd og vi ble møtt av en bli jente med skilt.

Perfekt. Så etter en tur i minibanken bar det avgårde til Temak Villas, vårt bosted de neste 3 døgnene.

Og endelig kunne vi sette oss ned og slappe av etter 21,5 timer på reisefot. Alt har gått bra, litt hektisk i Kuala Lumpur men ellers alt i vater. Nå er vi på plass og kan virkelig begynne å kose oss.