Da var det tid for å si farvel til Mook Ing Lay og Koh Mook. Det har vært et fint opphold og vi trivdes godt her. Om vi drar innom Koh Mook en annen gang gjenstår å se. Ankepunktet er avstanden til stranden, særlig Charlies Beach. Ellers var det vi trengte omtrent rett utenfor stuedøra 😁.
Vi hadde avtalt tidligere med Pan om å frakte oss ut til fergebryggen.
Og Pan dukket opp som avtalt 👍😄.
Det tok vel 4 minutter ut til fergekaien 😃. Pan ordnet med bagasjetagger og lapper til å feste på skjorten så fergepersonalet vet hvem som skal hvor. Takk for hjelpen Pan.
Det ble en rolig tur opp til Saladan, Koh Lanta. Lite bølger og båten lå jevnt i 32 knop. Vi var innom øya Koh Ngai på veien. Virket som et stille og rolig sted med noen restauranter og resorter.
Så bar det videre. Det siste stykke av turen går gjennom en sjøkanal og ferden gjennom der er ganske spektakulær i 32 knop. Hadde vært moro å gått der med Princess’en 😁.
3 x 250hk som satt i hekken.
Vi ble geleidet av en thailandsk jente inne i terminalen, gjennom en sluse hvor vi måtte betale 10 baht hver i turistskatt før vi kom til taxi-området. Det viste seg at denne jenta var tuktuk-sjåfør og kunne frakte oss til resorten. Helt greit for oss. Jeg la merke til at alle sjåførene gikk rundt med en prisliste over transport til de forskjellige områdene, så her er faste priser på transport. Bra!. Tik (som jenta heter) tok oss trygt frem i 30 km/t 😅.
Vel fremme på Lanta Beach Resort fikk vi sjekket inn, men bungalowen vil ikke være klar før om 90 minutter. Men vi fikk med strandhåndklær og kunne legge oss på en solseng imens. Ble fraktet ned til stranden med hotellets shuttlebuss.
Vi var litt sultne så det ble øl og pizza istedenfor på nærmeste strandbar 😃
Ved to-tiden skulle bungalowen være klar. Ble hentet av bussen og fraktet opp til resepsjonen, en to minutters tur. Fikk nøkkelen og fraktet ned igjen til bungalowen, denne gangen med koffertene ombord. Litt omstendig dette her, men hva kan vi gjøre.
Det ble litt sol og bad etter alt dette. Stranden er flott, finkornet sand og rundt tre kilometer lang. Og man trenger bare å gå femten meter uti før man ikke når bunn. Og flott temperatur, behagelig avkjølende 👏😄.
Vi oppdaget ved tilbakekomsten til bungalowen at Inger-Lise’s departurecard var ikke å finne. Dette trenger man for å komme seg ut av Thailand og mottas ved ankomst, for vår del var det på Koh Lipe. Etter litt googling fant jeg ut at vi må rapportere tapet hos politiet, få et dokument på at så er gjort og så finne et immigrasjonskontor som kan utstede et nytt departurecard. Så da har vi en plan for mandagen. Politietstasjonen finnes i Saladan, immigrasjonskontoret i Krabi og på Krabi flyplass.
Utpå kvelden bestemte vi oss for å sjekke ut Funky Fish, et sted vi har besøkt mye opp igjennom årene. Mye på grunn av store vinglass men også god mat.
På veien passerte vi Thai Cat, også et sted vi tidligere har besøkt mye. Ser ut som de har frisket opp stedet siden sist.
Det var ikke mye folk der så vi fikk bord med utsikt mot stranden og mørket og lysene fra fiskebåtene i horisonten. Litt laber stemning på grunn av departurecard-greiene. Jeg har stor tro på at dette løser seg, det er nok ikke første gang dette har skjedd.
Funky Fish har dessverre endret seg, er ikke så koselig som tidligere og betjeningen er heller ikke spesielt imøtekommende. Det ble et enkelt måltid og det store glasset med vin. Tror ikke vi kommer til å frekvente dette stedet så mye.
Ser jo levelig ut der. Flott bungalow. Håper det løser seg med avreisekortet til Inger-Lise; ellers kan det jo ble en forlenget ferie….
Vi var hos politiet i går, en selsom opplevelse. Men vi fikk gjort det vi skulle, det neste er å besøke immigrasjonskontoret i Ao Nang eller på Krabi flyplass. Vi får det til 👍😀.