Vi hadde forhåndsbestilt flytaxi til kl. 8, den var tidlig ute men sjåføren hadde god tid forstod vi. Vi skulle ned to etasjer i ganske bratte trapper så vi hadde ingen hast med å komme oss ned til resepsjonen.
Gjorde opp for oss for det vi hadde tatt fra minibaren, sa ha det bra og kom oss ut på flyplassen.
Vi hadde god tid, hadde sjekket inn på forhånd via app så vi skulle bare innom bagasjedroppen. Trodde vi. Samme kø som de andre og i skranken så de ikke på boardingkortet som jeg møysommelig hadde lastet ned 😅. Bortkastet altså. Der var det pass som gjaldt, også på innlandsflygninger.
Vi tok av i rute og fikk til og med servert et varmt måltid på denne drøye en times flyvningen. Ikke dårlig.

Landet i rute, ut av flyet og inn i en buss.


Det var en lang tur til ankomsthallen og bagasjeutleveringen. Og det tok sin tid før koffertene kom på båndet. Imens kunne kan følge på en ubemannet vaskemaskin som rullet rundt omkring i hallen der. Den fulgte med på folk og stoppet opp når det var nødvendig.

Koffertene våre kom etter en god stund, det begynte å nærme seg en time etter landing. Vi skulle nå finne hvor vår forhåndsbestilte taxi var henne og vi måtte lete litt før vi fant stedet vi skulle henvende oss. Nye 20 minutters ventetid før vi omsider fikk satt oss i taxien.

Trafikken fløt greitt inn mot sentrum. Kjørte langs Skytrain-sporet en god del av veien. Det tok mange mange år å fullføre denne banen ut til flyplassen. Om den er en suksess vet jeg ikke, men vi kommer nok til å ta den når vi skal hjem. For effektiv er den i forhold til taxi.
Det begynte å bli kødannelse sånn brått. Vi tenkte ikke så mye over det, men da vi så folk strømme ut fra bygninger og ut på gaten, ante vi at det var et eller annet. Vi hadde ikke merket noe som helst, tenkte kanskje det var brannøvelse eller noe lignende.
Men så sa taxisjåføren at det hadde vært et jordskjelv.

Man kan se folk titte opp om det kommer noe fallende. Men det virket som det verste var over. Vi merket heller ikke etterskjelvene.
Vi brukte en time på de siste 900 meterne til hotellet. Det passerte noen sykebiler og politibiler forbi oss, mulig en trafikkulykke oppi alt dette.
Vi kom oss frem etter to timer og ti minutter. Normalt tar det 45 minutter. Men hun taxisjåføren var like bli og synes det var hyggelig å bli kjent med oss 😁. Morsom sagt. Selvom turen var forhåndsbetalt, fikk hun 100 baht for vannet vi fikk, god service og godt humør.
Vi ble ønsket velkommen på Hua Chang Heritage med en sedvanlige velkomstdrink som man aldri vet hva er for noe. Og denne var ihvertfall ubestemmelig og smakte rart. Tok den høflig med til rommet.
Damen som viste oss til rommet forklarte oss om fasilitetene på hotellet, frokosttider osv., men så kom info om at det er forventet nytt skjelv om ikke så lenge. Vi vil bli ringt opp, eventuelt måtte vi ta trappen ned til resepsjonen og gå ut på gaten hvis det begynte å riste igjen. Forøvrig var ikke WiFi og Internett tilgjengelig på hotellet. De drev og feilsøkte og det ville nok være opp snart. Sa hun. Vi har heldigvis vårt eget nett via telefonen, esim og ubegrenset data i 31 dager. Og det funket fortsatt 😄. Og funket bra på hele turen. Nuvel.
Vi satt og ventet på rommet, leste nyheter og informerte familie hjemme at alt er ok med oss. Og heldigvis, ingen nye skjelv kom.
Det ble en cowboy-strekk og gjorde oss klare for litt mat. Vi gikk ned i hagen for en sigarett og søkte på nettet etter spisesteder. Valget falt på Da Mamma, en italiensk med kort avstand for oss 😁.


Fant frem via Google Maps, stedet ligger i en bakgate eller sidegate og kanskje ikke så mange der tenkte vi. Ikke så store stedet men det var kø. Vi ble stående en god stund før vi fikk bord. Men akkurat da hadde vi ingen alternativer, så vi smørte oss med tålmodighet 🫠.

Vi bestilte oss skinke og melon som delt forrett og en pizza Capricosa også på deling. Det tok også lang tid før det ble servert, men godt var det når det fant sin vei til bordet 😀.
Vi fikk en grappa på huset som plaster på såret for at ting hadde tatt tid, det var en hyggelig gest synes nå vi 😀.


Vi fant tilbake til hotellet uten hjelp av Maps 😁.
En litt underlig dag er over. Vi har opplevd et dramatisk jordskjelv som vi ikke har merket, men mennesker vi har pratet med kjente ristingen godt. Vi har sittet litt og ventet på etterskjelvene som ikke kom med den styrken som var spådd. Hvis de i det hele tatt kom. Vi får lite informasjon fra det lokale (nyheter på thai, nei nei) , det meste kommer fra utenlandske medier. Og VG og Dagbladet konkurrere om click bate, kan ikke stole på alt der.
Vi har det bra og føler oss trygge.